Kosttilskudd ved ADHD

KunnskapsgrunnlagParaplyoversikt · få studier · motstridende resultater

Ja, men ikke som ADHD-behandling. Et ordentlig kosthold er bra for deg uansett, og det er det tiltaket på denne sida som har bredest dokumentert helsegevinst. Bare ikke regn med at konsentrasjonen blir bedre av det.

Talib-paraplyen konkluderer med at studiene på kostintervensjon ved ADHD er få, og resultatene ikke-signifikante eller motstridende. TRACE 2023 randomiserte 165 barn til eliminasjonsdiett eller vanlig sunt kosthold: sunt kosthold ga 51 % mot 35 % respondere etter fem uker og 64 % mot 47 % etter ett år.

KunnskapsgrunnlagMetaanalyse · metaanalyse (15 studier) + head-to-head-RCT (165 barn)

Nei. Dette har vært den mest omtalte kostbehandlingen ved ADHD, men da den ble målt direkte mot et vanlig sunt kosthold, tapte den. Den er også tung å gjennomføre for en hel familie. Velg det enkle framfor det strenge.

Lenge omtalt som den mest virksomme kostintervensjonen. TRACE viser at den gjør det dårligere enn et vanlig sunt kosthold på begge måletidspunkter. Nigg 2012 finner en samlet effekt av restriksjonsdiett på g=0,29.

KunnskapsgrunnlagMetaanalyse · 24 publikasjoner om fargestoff · korrigert for publikasjonsskjevhet

Kanskje, for noen få. Anslagsvis åtte av hundre barn reagerer, og det finnes ingen måte å vite på forhånd hvem. Vil du prøve, er det ufarlig å kutte dem ut, men gjør det som et forsøk du evaluerer, ikke som en permanent regel.

Nigg 2012: foreldrerapportert effekt g=0,18, redusert til 0,12 etter korreksjon for publikasjonsskjevhet. I høykvalitetsstudier begrenset til fargestoff: g=0,22 (p=0,030), som overlevde korreksjonen. Anslått respondergruppe rundt 8 %.

KunnskapsgrunnlagKun enkeltstudier · én RCT + EFSA-vurdering · 297 barn fra normalbefolkningen

Det er ingen grunn til å gi barn mye av dette. Å kutte ned er fornuftig av flere grunner enn ADHD. Men merk at det ikke er det samme som at fargestoffer forårsaker ADHD.

McCann 2007, randomisert dobbeltblindet crossover: økt hyperaktivitet ved tilførsel av fargestoffblanding og natriumbenzoat hos treåringer og åtte- til niåringer.

KunnskapsgrunnlagSystematisk oversikt · nasjonal faglig retningslinje

Nei. Sukker gir ikke ADHD, og å kutte det er ingen behandling. At mye sukker er uheldig for helsa er en annen sak, og den saken står seg fint uten ADHD-argumentet.

Helsedirektoratet finner ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale sukkerfri diett ved ADHD.

KunnskapsgrunnlagIngen studier ved ADHD · tiltaket selv er ikke prøvd ved ADHD

Ja, følg med på dette. Medisinen tar appetitten, og spiser du for lite blir du trøtt, irritabel og ukonsentrert. Det ser ut som at medisinen virker dårlig, mens du egentlig bare har spist for lite. Faste måltider er verdt innsatsen.

Appetittdemping er en veldokumentert bivirkning av metylfenidat, amfetaminer og atomoksetin; hos voksne rapporteres appetittap med RR 1,77. Underernæring gir hodepine, irritabilitet og redusert konsentrasjon som lett tilskrives utilstrekkelig medisineffekt.

KunnskapsgrunnlagKun enkeltstudier · ingen metaanalyse finnes · 3 RCT-er, 299 deltakere

Kanskje, men ikke det du finner på apoteket. Studiene brukte et bestemt preparat med rundt 36 stoffer og femten kapsler daglig, og det selges i praksis ikke i Norge. En vanlig multivitamin er ikke det samme. Det som eventuelt bedret seg var humør og irritasjon, ikke uro og konsentrasjon.

WFSBP og CANMAT graderer mikronæring svakt anbefalt ved ADHD. Grunnlaget er tre blindede RCT-er: Rucklidge 2018 (n=93, medisinfrie barn, 47 % mot 28 % respondere), MADDY 2021 (n=126, 54 % mot 18 %) og Rucklidge 2014 (n=80 voksne).

KunnskapsgrunnlagMetaanalyse · 4 RCT-er · 256 barn · lav til svært lav sikkerhet

Ta det om vinteren, som alle andre i Norge. Som tillegg til ADHD-medisin er det en liten mulig gevinst, men grunnlaget er tynt. Har du påvist mangel, skal den behandles uansett. Det er alminnelig medisin og har ingenting med ADHD å gjøre.

Svakt anbefalt i WFSBP/CANMAT-retningslinjen, og et av de få tiltakene Talib-paraplyen framhever som mulig nyttig som tillegg. Metaanalysen viser liten, signifikant bedring i totalskår, uoppmerksomhet, hyperaktivitet og atferd.

KunnskapsgrunnlagSystematisk oversikt · 3 synteser · svært lav sikkerhet

Bare hvis jernlagrene dine faktisk er lave. Da er det verdt å måle, og verdt å behandle. Men vent deg mindre trøtthet og bedre overskudd, ikke bedre konsentrasjon. Jern hjelper ikke på oppmerksomheten. Og ta det aldri på slump, for mye jern er skadelig.

Ferritin er lavere ved ADHD på gruppenivå, men forskjellen er liten (Hedges’ g 0,25), og jernmangel er noe hyppigere (OR 1,64). Elliott 2024 vurderer evidenskvalitet og anbefalingsstyrke som svært lav.

KunnskapsgrunnlagMetaanalyse · 6 RCT-er · 489 barn · moderat til svært lav sikkerhet

Nei, ikke som ADHD-behandling. Har du påvist sinkmangel er det noe annet, men det er sjelden i Norge. Og tar du høy dose over lang tid, kan du gi deg selv kobbermangel.

Ikke anbefalt nå i WFSBP/CANMAT-retningslinjen. Metaanalysen gir totalskår SMD −0,62, men konfidensintervallet slutter på −0,002. Uoppmerksomhet (p=0,17) og hyperaktivitet (p=0,44) er ikke signifikante.

Nivåfunnet er derimot blitt sterkere: en metaanalyse av 46 studier med 5515 barn med ADHD mot 8166 kontroller finner sink klart lavere ved ADHD (SMD −1,01), tydeligst hos barn under 12 år og tydeligst i utviklingsland. Det er ikke det samme som at tilskudd virker. Lavere nivå ved en tilstand og effekt av å fylle på er to spørsmål med hvert sitt studiedesign, og bare det ene er randomisert.

KunnskapsgrunnlagIngen studier ved ADHD · ingen behandlingsstudier ved ADHD

Nei. Ingen har noensinne gitt kobbertilskudd til noen med ADHD og målt hva som skjedde. Det lille som finnes av retning, peker motsatt vei: mer kobber henger sammen med mer, ikke mindre.

Det finnes ikke én randomisert studie av kobbertilskudd hos barn på atferd eller nevroutvikling — verken ved ADHD eller ved noe annet. Hele litteraturen er nivåmålinger.

Og nivåsyntesen er null: metaanalysen av 46 case-kontrollstudier finner ingen signifikant forskjell i kobber mellom barn med ADHD og kontroller (SMD −0,55, konfidensintervall −1,12 til 0,02), i samme materiale der sink og jern er klart lavere. Enkeltstudiene peker begge veier, og det er nettopp derfor man kan finne «en kilde» for hva som helst her.

KunnskapsgrunnlagKun enkeltstudier · 1 RCT (n=66), gitt sammen med vitamin D

Nei — men ikke fordi det er uprøvd. Det er prøvd én gang, sammen med vitamin D, på et lite utvalg, og på andre ting enn kjernesymptomene. Det er for tynt til å bygge et råd på.

Det finnes én randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie ved ADHD: 66 barn fikk vitamin D og magnesium i åtte uker, og gruppa som fikk tilskudd hadde signifikant bedring på emosjonelle problemer, atferd, jevnaldrenderelasjoner og totale vansker.

Men magnesium ble aldri gitt alene. Det fantes ingen magnesium-arm, så effekten kan i prinsippet være vitamin D-ens i sin helhet. Utfallene er heller ikke uoppmerksomhet eller hyperaktivitet, men atferd og følelser.

Nivåsida: en metaanalyse av sju studier finner magnesium 0,105 mmol/L lavere ved ADHD — men med en heterogenitet forfatterne selv kaller slående (I²=96 %), som betyr at studiene ikke måler det samme.

KunnskapsgrunnlagIngen studier ved ADHD · ingen behandlingsstudier ved ADHD

Nei. Ingen har gitt selentilskudd til noen med ADHD og målt symptomene. Og her er en advarsel: selen har smal margin mellom nyttig og skadelig dose, og begge ytterpunkter ser ut til å skade. Ikke ta det på eget initiativ.

Alt som finnes, er svangerskapsepidemiologi om risiko for å utvikle ADHD — ikke behandling av etablert ADHD. Og der peker to store kohorter i hver sin retning.

Odense Child Cohort (719 mor-barn-par) målte tre uavhengige selenbiomarkører hos mor i tredje trimester. Alle tre pekte samme vei: lavere selen ga flere ADHD-trekk hos barnet (serumselen OR 0,76 per 10 µg/L). Den samme blodprøva viste ingen sammenheng for kobber, sink eller jern.

Boston Birth Cohort (1550 par) fant det stikk motsatte: høyere selen hos mor ga økt risiko for ADHD (OR 1,29) og autisme (OR 1,49).

KunnskapsgrunnlagCochrane-gjennomgang · 37 studier · over 2374 deltakere · HØY sikkerhet for ingen effekt på kjernesymptomer

Nei — ikke som noe du bare begynner med. Dette er det best undersøkte tilskuddet ved ADHD, og i snitt virker det ikke. Men snittet skjuler noe: flere analyser finner nå effekt hos dem som hadde lavt omega-3 fra før, og forverret impulskontroll hos dem som hadde mest fra før. Spiser du fisk jevnlig, er du sannsynligvis i feil ende for å ha noe å hente.

Cochrane 2023 har høy evidensgrad for ingen effekt på foreldrerapporterte totalsymptomer (SMD −0,08), uoppmerksomhet (−0,01) og hyperaktivitet (0,09). Ni av studiene ga fettsyrer ved siden av medikamentell behandling, så konklusjonen dekker også tilleggsbruk. WFSBP/CANMAT graderer omega-3 ikke anbefalt nå ved ADHD.

🔑 Men samme Cochrane har også et funn den andre veien, og det skal ikke gjemmes bort: på utfallet «ble bedre» var risikoforholdet 1,95 — nesten en dobling. Det hviler på tre studier og 191 barn, og er gradert lav sikkerhet, altså langt svakere enn nullfunnene. Det er likevel Cochranes eget tall.

KunnskapsgrunnlagSystematisk oversikt · 5 studier i oversikten · LAV sikkerhet

Ja, hvis problemet er at du ikke får sove. Nei, hvis du håper på bedre konsentrasjon dagen etter. Melatonin flytter innsovningen, ikke ADHD-en. Verdt å vite: i den samme gjennomgangen var det å endre søvnvanene som hadde best dokumentasjon, ikke tabletten.

Larsson 2022, systematisk oversikt etter Cochrane-metodikk, finner lav evidenssikkerhet for moderat effekt på total søvntid. Grunnstudien (Van der Heijden 2007, 105 medisinfrie barn) framskyndet innsovning med 26,9 minutter mot 10,5 minutters forsinkelse på placebo.

KunnskapsgrunnlagMetaanalyse · 3 metaanalyser, 9 RCT-er i behandlingsanalysen · 482 deltakere

Nei, ikke mot ADHD-symptomene. Noen studier antyder at foreldre synes barna er litt lettere å ha med å gjøre, men det er usikkert og lite. Har du mageplager er det en egen sak.

Ingen klar effekt på ADHD-utfall samlet (SMD −0,25, p=0,131) eller på kjernesymptommål. Et lite utslag på CPRS totalskår (SMD −0,33, p=0,041) ble ikke bekreftet av CBCL.

KunnskapsgrunnlagMetaanalyse · 7 RCT-er, 4 slått sammen · n=76 i sammenslåingen

Nei. Kaffe er ikke en billig ADHD-medisin. Den er undersøkt, og effekten er ikke der. Merk også at koffein sent på dagen ødelegger søvnen, og dårlig søvn forverrer ADHD.

SMD −0,12 (95 % KI −0,44 til 0,20), I²=0 %. Ingen effekt, og materialet er lite.

KunnskapsgrunnlagMetaanalyse · 46 RCT-er samlet, få ved ADHD · kun non-inferiority ved ADHD

Sannsynligvis ikke. Safran har brukbar dokumentasjon ved depresjon, men ved ADHD er grunnlaget tynt, og internasjonale retningslinjer gir ingen anbefaling.

Han 2024 samler 46 RCT-er på safran ved nevrologiske og psykiatriske tilstander, og finner safran non-inferiør til vanlige legemidler ved blant annet ADHD, med god toleranse.

KunnskapsgrunnlagSystematisk oversikt · meta-oversikt av metaanalyser

Usikkert, og fagfolk er uenige. Noen gjennomganger finner en viss effekt på oppmerksomhet, andre mener grunnlaget ikke holder. Blir du fristet: ginkgo påvirker blodlevring, så snakk med legen din først hvis du bruker blodfortynnende.

WFSBP og CANMAT vurderer ginkgo eksplisitt som ikke anbefalt ved ADHD. Ginkgo er svakt støttet ved negative symptomer på schizofreni, men ikke her.

KunnskapsgrunnlagKun enkeltstudier · ingen syntese ved ADHD

Vi vet for lite. Det finnes noen få studier, alle på ett kommersielt produkt, og ingen uavhengig gjennomgang har vurdert det.

Sammenlignet direkte med metylfenidat i enkeltstudier. Ingen metaanalyse gir en egen ADHD-vurdering av furubarkekstrakt, og WFSBP/CANMAT omtaler det ikke.

KunnskapsgrunnlagSystematisk oversikt · 1 RCT ved ADHD + interaksjonsoversikt · 54 barn og ungdommer

Ikke bruk det. Ikke fordi det er farlig i seg selv, men fordi det setter ned virkningen av mange andre legemidler: p-piller, blodfortynnende og medisiner etter transplantasjon. Det virker godt mot depresjon, men det er en annen sak, og du skal uansett ikke starte på egen hånd.

Weber 2008: 300 mg standardisert til 0,3 % hypericin tre ganger daglig i åtte uker ga ingen bedring i ADHD-RS-IV. Johannesurt er godt dokumentert ved depresjon, men det gjelder ikke ADHD.

KunnskapsgrunnlagMetaanalyse · 2 RCT-er ved ADHD + metaanalyse på søvn (19 studier) · 98 barn hos Lyon, 21 ungdommer hos Nawarathna, 897 i søvnmetaanalysen

Kanskje, og mer enn jeg trodde. Men vær presis på hva: det bedrer hvor GODT du sover, ikke hvor fort du sovner. For selve ADHD-symptomene er det bare vist noe akutt, og da i kombinasjon med koffein, ikke alene.

Lyon 2011, randomisert, dobbeltblind og placebokontrollert: 98 gutter 8–12 år, 400 mg daglig i seks uker, aktigrafi. Søvnprosent og søvneffektivitet signifikant bedre. Innsovningstiden var uendret. Godt tolerert.

Nawarathna 2026, dobbeltblind tre-veis crossover, 21 ungdommer, kjørt mot metylfenidat: L-teanin med koffein reduserte falske alarmer (p=0,038) omtrent som metylfenidat (p=0,035), og begge bedret P3b-amplitude og latens i EEG. Men bare metylfenidat bedret reaksjonstiden (43,89 ms, p=0,018).

KunnskapsgrunnlagCochrane-gjennomgang · to ADHD-forsøk fra 1980-tallet + Cochrane-oversikt ved PKU · 31 voksne med ADHD, 56 i Cochrane · lav til moderat risiko for skjevhet i Cochrane-studiene

Nei. Ideen er at ADHD skyldes mangel på et byggemateriale for dopamin, men da man målte det hos barn med ADHD, fant man ingen mangel. Da er det ikke noe å fylle på.

Prøvd to ganger, begge på voksne. Reimherr 1987 (åpen, n=12): åtte responderte innen to uker, samtlige utviklet toleranse innen seks. Wood 1985 (dobbeltblind crossover, n=19) brukte forløperen DL-fenylalanin: signifikant bedring på stemningsleie, men all effekt var tapt innen tre måneder, og et senere forsøk med L-fenylalanin ga ingen effekt i det hele tatt.

KunnskapsgrunnlagIngen studier ved ADHD

Ingen har undersøkt det ved ADHD. Da vet verken jeg eller de som selger det om det gjør noe.

Ingen studier ved ADHD. Litteraturen gjelder kognisjon hos friske og ved søvndeprivasjon. EFSA har avvist helsepåstanden om kognitiv funksjon.

KunnskapsgrunnlagIngen studier ved ADHD

Ingen studier ved ADHD i det hele tatt. Alt du leser om dette er markedsføring, ikke kunnskap.

Ingen studier ved ADHD, verken enkeltstudier eller synteser. Middelet omtales ikke i noen av de tre toppkildene som gikk gjennom feltet.

KunnskapsgrunnlagIngen studier ved ADHD

Ingen har undersøkt det ved ADHD. Dietten er krevende å følge og har egne bivirkninger, så dette er ikke noe å prøve på måfå.

Ingen studier ved ADHD. Dietten er undersøkt ved epilepsi, der symptombedring rimeligere tilskrives anfallskontroll enn en egen ADHD-effekt. Ingen av de tre toppkildene omtaler ketogen diett ved ADHD.